torsdag 26. februar 2009

Når alt kjem til alt........

 

Bloggverda er ei rar lita verd. Her inne legg me ut bilete av hus og heim, mann og barn, blomar og bier, og elles alt som måtte oppta tankane våre her og no. Nokre gonger alvorelege ting, nokre gonger tull og tøys, men like fullt noko som har berørt oss nok til at me ynskjer å dela det med andre. Her gløttar me inn i kvarandre sin kvardag, og stundom dukkar det opp ting som rører med oss. Det er noko av det som gjer denne verda så facinerande. Kva dukkar opp i dag? Ein kopp kaffi? Nyinnkjøpt stæsj? Ein stemningsrapport, eller noko meir alvorleg?

Bilder Januar 205

Den siste tida, har eg vore innom fleire av "mine" faste bloggar, nokre som eg kommuniserer med titt og ofte, andre som eg  oftast berre smugkikkar på, men felles for dei alle er at dei har opplevd noko som har sett djupe spor i livet deira, og som dei har valgt å dele med oss andre i blogglandia. Nokon har mista nokon, andre har opplevd sjukdom, anten på eigen kropp eller i nær familie, og dei har alle berørt meg på ulikt vis, og eg tenker på dei og etter at maskina er slått av.

Bilder Januar 213

Det er dette eg opplever så spesielt med denne "verda" som me finn her inne. Utan og nokon gong ha møtt varandre, berører me kvarandre sine liv.......Berre så mykje som me ynskjer å visa av oss sjølve vert tilgjengeleg for andre. Stort sett daglegdagse, overfladiske ting, men stundom viser me at me er sårbare, levande menneske på godt og vondt. Takk for at det er rom for og denne sida i Interiørbloggeverda. Rom for det menneskelege, stundom personlege, som gjer interiøret levande.....

Bilder Januar 228

" Når alt kjem til alt, kva betyr desse våre vakre fasadar? Desse våre skilt mot omverda, desse våre produkt.  Når alt kjem til alt, kva er det som tel? Er det ikkje ei hand å halda i, eit ope blikk vi kan møta, nokon å vera trygg hos, nokon å koma nær. Er det ikkje andlet, smil, tårer vi delte som står att og lyser mellom det som nådde djupast in? Sigerspallen, kva var den mot varmen frå eit anna menneske, når alt kjem til alt."                    Bente Bratlund

8 kommentarer:

Lisemoren sa...

Hei Henriette, ja nå er jeg tilbake i farta og blogglandia, takk for at du savnet meg, det varmet mer enn du aner. Har det brenntravelt for tiden på jobben, men merker at je slapper av når jeg blogger, det er avkobling. Jeg merket det sterkere ¨nå som jeg har måttet ha en liten pause.

Innlegget ditt i dag var nydelig og til ettertanke, og jeg opplever dette fellesskapet på samme måte som deg. Bildene dine er så vakre også, særlig godt likte jeg det siste her.

snder deg en god klem og håper vi "snakkes" snart : )

Blomster i hagen sa...

Kjempfint innlegg og du har jo helt rett. Vi viser frem oss selv og våre, ting vi kjøper, lager og får. Men til slutt er det de nærmeste som betyr noe. Uansett.

Håper du viser frem litt av det du og syr, jeg kjenner at jeg gleder meg til å sette meg forann maskinen igjen. Selv om ikke alt blir perfekt må vi jo bare øve oss da ;)

Ha en fin fin helg!

Guttemamma sa...

Dette handler litt om meg...tror jeg? Kjenner som deg og synes det er rart at vi berører hverandre uten å noen sinne å ha møttes...litt skremmende på et hvis og..men føler meg så takknemlig over støtten jeg har fått her inne. Skulle gjerne møtt deg og mange andre av mine ekstra "gode"..hvis du skjønner hva jeg mener?
Dette var et spesielt flott innlegg, Henriette og diktet likte jeg godt. Jeg tror jeg er en skikkelig blanding av de "overfladiske" tingene som pyntet bord og nye puter, og av følsomhet, sårbarhet, mange tanker og i bunn og grunn mest opptatt av de nære og viktige tingene som familie og venner. Jeg er kreps...og mye passer! :-) Godt å ha deg!!
Klem

Nr. 5 sa...

Heisann

Takk for fine ord, både de du la igjen hos meg, og de du skrev her :)

Ha en fin lørdag

Klem fra nr. 5

Solveig sa...

Heisann:)
Nå er jeg endelig tilbake!
Tusen takk for koslige ord hos meg,det varmer godt;)

Hvordan er det med deg og dine da??

For et fint innlegg du har skrevet! Kunne ikke vært mere enig:) Fine ord!

Må oppdatere meg litt her inne jeg nå;)
Ha ei fin helg:)

Anne på Moseplassen sa...

fint og til ettertanke :)

Mi :) sa...

Hei :)

Ja, det er en underligherlig verden dette Blogglandia. Det slår meg også innimellom hvor snodig det er ;) Plutselig tenker jeg på mine bloggvenner selvom jeg ikke er foran maskinen. Lurer på hva de gjør og hvordan de har det akkurat nå. Rart å tenke på at dere alle er virkelige - og heller ikke alltis så langt unna. Kanskje en dag sitter vi på samme trikken uten å vite det! Det er jo litt trist og koselig på samme tid.

Innlegget ditt var fantastisk fint synes jeg. Det er utrolig hvor mye støtte og varme og inspirasjon det finnes her inne. Det føles som å være med i en spesiell verden og jeg er iallefall beæret over å ha funnet frem til alle dere her - søte, flotte, fantastiske dere!

Kos deg med søndagskveld ;)

Anonym sa...

My brother recommended I might like this blog. He was entirely
right. This post actually made my day. You cann't imagine just how much time I had spent for this info!
Thanks!

Feel free to surf to my website click here for more